Søk i turforslag

Vis avansert søk

Sesong
Sommer
Geografisk
Finnskogen
Type tur
Fottur
Hyttetur
Lengde
Ukestur
Mer informasjon
Finnskogen Turistforening
Del | Tilbake | Skriv ut | Tips en venn

4-dagers tur på Finnskogen

Turen starter ved Finnskogen Turist og Villmasrkssenter, hvor det er parkeringsplass, og overnattingsmuligheter dersom man ankommer om kvelden. Turen starter her , og følger Finnevegen over Skasberget. Etter et par kilometer, får vi en kjempefin utsikt over Skasen, som er en av Finnskogens fineste sjøer. Etter ytterligere ca 1 km kommer vi til de sparsomme restene etter Skyttersetra. Dette var setra til gårdene Skyttere på Kirkenær.I 1886 var det ikke mindre enn 7 sætervoller her. Seterdriften opphørte rundt århundreskiftet. Etter ytterligere 1 km kommer vi på stiens høyeste punkt, og vi begynner nedstigningen.

Skasberget er forholdsvis bredt på toppen, og i sør-østhellingen kommer vi etter hvert til eiendommene Skasberget. Første gang dette stedet er nevnt er i 1739. Det har vært flere husmannsplasser her gjennom tidene, men i dag fremstår det kun som to, som i det vesentligste benyttes som feriesteder..

Finneveien går videre nedover berget, og ender i Svullrya, som er det største stedet på Finnskogen, med både butikker og bensinstasjon. Finnetunet er et bygdemuseum like ved Rotna, som kan være vel verd et besøk, og gir god innføring i finnenes levemåte og byggeskikk. Åpningstider bør sjekkes på fohånd. Utenom åpningstidene kan guidet omvisning avtales.Fra Svullrya går vi gamle postvegen over Furuberget. Ønskes overnatting i Svullrya, er det muligheter på motellet ved bensinstasjonen, eller i Luka 1 km etter bilvegen øst for sentrum. 

Dersom vi ikke skal overnatte følges blåmerket sti videre, til vi kommer inn på bilvegen rett før Helgeberget. Herfra går stien forbi flere gamle finneplasser, som i dag fortsatt er i bruk.Fra den siste av gårdene Furuberget kan man velge om man vil gå ned til sjøen Helgen, eller postvegen videre mot Rya. Begge sti-/veialternativene møtes i veikrysset der veien opp til Østberget tar av. Rett før man kommer til Rya går det en tverrforbindelse mellom alternativene. Denne går rett forbi ruinene etter en liten plass Rieksten, som var hjemplassen til Rie-eksten, en av Finnskogens mest kjente trollkyndige. Rya er en gammel finnegård som benyttes som feriested i dag. Stien går over tunet her.

Neste plass vi kommer til er Østberget, eller Nordre Østberget. Plassen er i dag fraflytter, men husene og jordene rundt viser tydlig hvordan det så ut på en finnegård.Etter å ha passert Søndre Østberget passeres Kjerkesjøen, og etter en liten stund Skredderbråten. Dersom man vil overnatte i telt anbefales å telte her ved Kjerkesjøens utløp. Fra starten i Skasenden til Skredderbråten er nå tilbakelagt ca 20 km.Skredderbråten ble bygd opp ca 1840. Turen videre går forbi Askosberget, som ligger lengst sørøst i Grue kommune. Her er står en åpen koie som det også kan overnattes i. Askosberget gård er fra før finneinnvandringen, og kan spores tilbake til 1550 tallet. Den er en av de større eiendommene på Finnskogen, og har blitt delt flere ganger. Jorda er ikke lenger i bruk, men skogbruk er viktigste inntektskilde. I Askosberget kommer vi inn på Finnskogleden, og skal nå følge denne videre. Etter vel et par km kommer vi til grensegaten og Nøklevatnet: Merkingen på stien blir nå orange så lenge vi befinner oss i Sverige. Nøklevatnet byr på fine sandstrender, og gode fiskemuligheter. Her er flere muligheter for overnatting, både i gapahuk eller ljørkoie. ( Se detaljer i planleggingskarte. nr 19, 20 eller 80 ). Vi er nå ca 23km fra Skasenden, og vi anbefaler nå å slå leir. Stien videre vil nå de neste par milene også være beskrevet i Finnskogledens karthefte.Vegen videre går mot Hellsjøn. Alle vannene her omkring har mer enn abbor å by på, men husk fiskekort. Vi passerer de nedlagte plassene Jonstorp, JakobsOla( gammelt bjørnehi) og Skraltbråten.

Fra Skraltbråten utvandret ei ung jente som misjonær til Kina. I år 1900 ble hun under Boxeroppgjøret steinet til døde av kineserene 33 år gammel. Minnestein over henne er reist ved Østmark kirke.På veg ned mot sjøen Røgden ( Grue kommunes største innsjø) passeres finneplassen Fjolperstorp, hvor husene fremsdeles står, men i dårlig forfatning. I siste bratte hellingen ned til Røgden går vi forbi restene etter Knossi og Os-torp,også et par finnetorp. Knossiberget er kjent for sin sjeldne flora.Ved Røgden er muligheter for en rast i gapahuk, og muligheter for proviantering. Butikk ligger vel en km mot den norske grensen.

Videre må vi rundt enden på sjøen, og langs denne noen hundre meter til vi svinger inn i skogen igjen. Her ved Røgden er det fin badeplass, og har man tid kan man se på restene etter et engelsk fly som måtte nødlande på isen her på slutten av siste verdenskrig. I den gamle furua på badeplassen sitter fremdeles rester etter flyet. Flere engelskmenn ble drept den gangen.Vel oppe fra sjøen kommer vi til finneplassen Purala, som er bevart, og drives som museum med servering om sommeren. ( Solør -Vermland Finnkulturforening). Hovedbygningen har fremdeles røykstue.Etter et par km kommer vi til et stikryss, hvor det er mulig å gjøre en avstikker til toppen av Moldusberget 540 m o h, med fin utsikt over Røgden. (Anbefales). Vel nede igjen, og ytterligere 6-700m kommer vi til nok en litenplass; Fjelltorp. Her er fin brønn, og muligheter for en rast. Turen videre går langs åssiden ovenfor Baksjøen, som vi av og til skimter mellom trærne. Neste plass vi kommer til er finnetorpet Abbortjernsberg.( Nr 36 på planleggingskartet.)

Dette stedet eies av Solør-Vermland Finnekulturforening, og vedlikeholdes som museum. Både hus og jorder holdes ved like. Huset er en røykstue, og står åpen for overnattingsgjester. Vår andre overnatting på rundturen vår kan anbefales her, men vil gi en noe lang etappe neste dag. (Vi har nå gått ca 15 km fra fra Nøklevannet.). Et par km etter Abbortjernsberg passeres grensen igjen, og merkingen blir blå.Etter et par km på blåmerket sti kommer vi til Løvhaugen, en gammel grend fra første halvdel av 1600 tallet. . Det var bl. a her de første finnene som kom til Norge slo seg ned.Ønsker man en bekvemmelig overnatting anbefales å bo her, hvor den gamle lærerboligen står til disposisjon. Den er i privat eie, og eieren leier ut det gamle bolighuset til finnskogvandrere. Det finske navnet er Nappaho, og det er minst overnattingsmuligheter til 16, med muligheter for dusj og kjøkken. Vi har nå gått ca 20 km fra Nøklevannet.Den neste muligheten for overnatting er mellom 4 og 5 km lenger nord etter Finnskogleden. Her er oppført en gapahuk like ved Baksjøen. Her er muligheter for et forfriskende bad i sjøen.

Vi er nå kommet over halvvegs på vår rundtur.Fra Baksjøen går vi over noen myrer, som kan være gule av molter om sommeren, og begynner oppstigningen til Baksjøberget. Her går stien etter grensegaten, inntil den svinger rett østover ved et nedlagt torp, som det kun er sparsomme rester etter. Stedet het Emanulshemmet, og hadde felles grense med Skreddarhemmet i Sverige. Det ligger en fin vannkilde her.Vi forlater her Finnskogleden for å gå opp på toppen av Baksjøberget. Grenserøysa på dette punktet var tidligere stedet hvor fire hjem i fire kommuner i to land møttes. I dag er kommunegrensen i Norge flyttet et par km nordover, og i Sverige har kommunesammenslåing gjort at grensen er borte. I tillegg var det flere bruk på begge sider av grensen. Vi skal stifte bekjentskap med de på Norsk side, og fra toppen velger vi stien mot Namnå. Dette er flyktningeruta ”Spiken” som ble benyttet flittig under krigen. Etter noen hundre meter kommer vi til Nordre Baksjøberget, som var bebodd til i 1980. I nordenden av huset vokser en kristtorn, en plante som normalt kun lever i mildere kystnære strøk. Dette sier litt om klimaet her oppe.

Tar man en avstikker noen hundre meter sørover, finner vi også et torp hvor husene fremdeles står. Rundt om på eiendommen vokser store mengder av den meget giftige planten tysbast så vis forsiktighet. Fra Nordre Baksjøberget følger vi den blåmerkede flyktningeruta vestover, blåmerkingen går ut gjennom steingjerdet i sørvestre hjørne av jordet. Vi følger blåmerkingen til vi passerer åa mellom Nordre Røgden (Fallsjøen) og Mellom Røgden ( Rotbergsjøen). Passeringen skjer på en bru som aldri fikk noen veg videre østover, og ble vel bygd da optimismen rådet for disse avsides gårdene i Baksjøberget. Vi er nå ca 3 km fra Baksjøberget, og passerer rv . 202 med kurs for Rotberget. Etter 6-700 m kommer vi til Rotberget bedehus, hvor det er mulig å overnatte. Her er kjøkken, bad og dusj, med sengeplass til over 20 personer. Fra bedehuset går stien videre øst for Rotbergsgårdene, og krysser ”Burmaveien” 500 m nord for Rotbergsjøen.

Går man ned til sjøen finner man fine badeplasser. Fra kryssningspunktet på ”Burmaveien” følger vi stien forbi Mattisstua, Vålbråten og Bertola. Dette er alle gamle finnegårder som i dag er feriesteder. Bertola ( Vestre Lukashaugen) er siste bebygde stedet vi kommer til på en stund. Navnet betyr Berttonens heim. Stedet ble bosatt senest 1739. Herfra går vi vestover, og kommer etter en stund til Dvaladammen. Dette var fløterdam, og fløterbrakken ligger like inntil stien, men er i dag falt ned. Også noen råtne båter fra fløtertiden kan vi se langs vannkanten. Vi passere åa på rester etter dammen.

Etter ca en drøy km kommer vi til en skogsbilvei som vi skal passere. På venstre side ca 100 m før skogsbilveien ser vi en stor stein nedenfor stien. Denne fikk navnet Flyktningesteinen under krigen. Dersom vi ønsker å overnatte ligger det en gapahuk ca 4-500 m nordover langs veien, ca 100 m øst for Hundtjennet. Fra gapahuken er det fenomenal utsikt mot Baksjøberget, og områdene vi nå har lagt bak oss. Det vil være langt til neste mulighet for overnatting under tak. Enten vi overnatter eller velger å gå videre må vi videre vestover fra skogsbilveien. Etter en liten km på vår vandring vestover kommer vi til en oppslagstavle om en dramatisk hendelse som utspant seg her. Brukeren av plassen Konttorpet var involvert.Nå avdøde flyktningelos Sverre Østgård kunne fortelle om han:Mannen drog til Sverige og kjøpte seg et gevær. Det var skikk og bruk den tiden at med et nytt gevær måtte en skyte det første en traff i sine jaktmarker. Da skulle jaktlykken være sikret. Men her var ulykken ute. Mannen fra Konttorpet møtte sin egen datter. Likevel, det fikk stå til. Han skjøt henne, og trampet henne ned i myrhullet vi nå står ved. Konttorpet er neste plassen som passeres. Her er sparsomme opplysninger, og kun restene etter grunnmuren og røykovnen sees i terrenget i dag. Hvor folkene som bodde her ble av, eller når stedet ble forlatt sier historien ingen ting om. Kanskje ble brukeren arrestert og henrettet etter at han drepte sin datter, eller kanskje han måtte rømme.

Etter noen hundre meter kommer vi til gårdene Østre Tysketorpet, Her er husene enten i bruk som feriesteder eller de er bebodd. 200 m nedenfor den bebodde eiendommen, etter den blåmerkede stien vi er inne på passer vi en fin vannkilde på venstre side. Deretter går vår ferd videre over vollene etter nok en øde finnegård, og vi passerer etter hvert Kvernbekken, og kommer opp på skogsbilvegen som går over Stemsrudberget. Denne skal vi nå følge i ca. 3,5km over toppen, og ned mot Tier-koia. Vi passerer ca 200 m nord for denne, og vi må over Rotna. Rotna passerte vi forrige gang i Svullrya. Her vi nå står har Rotna utvidet seg til en lang smal sjø; Rotnesjøen, som må passeres i det trange sundet nord for Tierkoia, eller om man velger å følge veien nord om enden på sjøen.Kjerringvika heter ei vik rett vest for sundet ( 100m), denne må passeres på nordsiden dersom man ikke ønsker å vasse over i sørenden. ( Har man først valgt å vasse over sundet, kan man like godt vasse også over i sørenden av Kjerringvika da vanndybden og lengden omtrent er lik.) Navnet Kjerringvika har den fått fordi historien forteller at ei kjerring som gikk å leide ei geit forbi her en gang skal ha druknet her. Den snodige vika er egentlig det opprinnelige leie til Rotna, men p.g.a. fløtingen her ble kanalen ( sundet vi akkurat passerte) gravd da tømmeret ellers satte seg fast i Kjerringvika. ( Ca 1950)Vi klatrer så oppover Maliskjæra. På toppen svinger det av en sti til venstre østover. Denne er merket med skilt, og går kun 100 m ned i lia, for der å ende på et meget fint utsiktspunkt. ( Må sees!) Her kan man beskue området hvorfra vi nå kommer, og hele Rotnedalen sydover til Svullrya. 

Vel tilbake på ”Spiken” følger vi denne til vi kommer til Grøsetsetra hvor vi må overnatte.(Vi har nå gått 24 km fra gapahuken ved Baksjøen eller 27 km fra Løvhaugen.). Dette er siste overnatting.Grøsetsetra var opprinnelig seter til Søndre og Nordre Grøset på Namnå. Etter hvert kom det to små plasser her. Den ene hadde bolighuset sitt der skålen står i dag, mens den andre lå ca 100m lenger øst. Tydelige spor etter grunnmur finns. De opprinnelige husene er nå revet, men på plassen hvor koia står i dag var det beboelse til midt på 1950 tallet.

Vi er nå i kjerneområdet for gaupe, og den strenge reguleringen av gaupejakten var en følge av at tre gauper ble felt akkurat her på slutten av 1980 tallet. For øvrig er både bjørn og ulv ofte gjester på disse gamle vollene.Siste dag beveger vi oss etter samme blåmerking, men velger alternativet til venstre rett vest for koia. Etter ca 800 m ankommer vi Hytjanstorpet, og går gjennom grinda og inn på tunet.(Flyktningeruta ”Spiker’n” forlates nå.) Dette er en finneboplass fra 1749 som har mye av bebyggelsen inntakt. Det interssante er at eieren; Jan Storberget driver eiendommen på gammelt vis, med husdyr. Dersom han er hjemme vil han sikkert kunne gi en orientering om stedet.Vi følger etter en kort stopp veien nedover, og videre opp i Storberget. Etter å ha passert toppen kommer etter hvert til to plasser; Øvre og Nedre Storberget. Begge plassene er bebodd.

Vi gå langs gjerdet til Øvre Storberget, og over tunet til Nedre Storberget, for etter 300 m å passere ruinene etter Storberget Skole. Denne sto her til for noen år siden, men ble da revet, og satt opp som kafe ved bensinstasjonen i Svullrya. Skolen ble nedlagt ca 1930.Vi følger blåmerket sti videre, og passerer dammen ved Storbergstjernet. Herfra blir det en jamn stigning et par km til vi kommer på toppen. Etter ytterligere noen hundre meter kommer vi til en skogsbilvei som vi følger noen hundre meter, før vi igjen svinger av veien og nedover lia. Nederst i bakken kommer vi til ”Myrastuggua”, som så vidt synes i terrenget. Her bodde folk til ca 1900. Jordene lå rett sørover fra der vi nå står. Rett etter Myrastuggua, kommer vi til tre plasser; den første er Haugastuggua, Østre Sollien og lengst vest Vestre Sollien. Østre Sollien er vel verd et besøk da husene her er nær uforandret siden de ble bygd. Stedet benyttes som feriested i dag, og jordene som beite. For å komme inn på tunet følges umerket sti fra Haugastuggua og rett sørover ca 80 m, deretter gjennom en liten grind, og man er på tunet.Herfra følger vi bilveien ut fra tunet, og videre blåmerket sti over Skasberget, og kommer etter 4-5 km til eiendommen Luka, som passeres langs bilveien. Nederst i bakken er vi tilbake til utgangspunktet hvor vi startet. Dagens etappe var på ca 11km.

4 dager på denne turen kan være noe hardt, ønskes flere overnattinger er dette fullt mulig, og kan lett tilpasses ut i fra planleggingskartet. Turen kan også utvides nordover ved å følge Finnskogleden inn i Sverige, ved Baksjøberget, til Røjden, og tilbake til Breisjøberget, hvor Kirkeveien i Hof følges over Husuberget til Hof Finnskog kirke (Dulpetorpet), for deretter å følge blåmerket sti sydover til man treffer beskrevne turforslag ved Tierkoia ved Rotnesjøen.