Helge Øis «bucket list»

Helge Øi (77) er på klatrekurs for å lære elementære klatreteknikker. Han vil på Storen og Stetind før han fyller 80.
Helge Øi (77) er på klatrekurs for å lære elementære klatreteknikker. Han vil på Storen og Stetind før han fyller 80. Foto: Håvar Opstad Sæbø

77-åring på sportsklatrekurs i Øygarden.

Vet du hva en «bucket list» er? spør kursdeltaker Helge Øi (77).

– Det er opplisting av ting du gjerne vil gjøre før livet tar slutt. Jeg har mine egne ambisjoner. Før jeg fyller 80 år, håper jeg blant annet å komme opp på Store Skagastølstind og klatre Stetind, Norges nasjonalfjell.

– Så det var derfor du meldte deg på klatrekurset i Øygarden?
– Ja, jeg dro ens ærend fra Horten, hvor jeg bor, for å være med på dette kurset. Jeg har med årene begynt å gå toppturer, og på noen av disse må jeg klatre litt og være i tau. Da er det greit å ha hatt en innføring i de viktigste teknikkene, forteller Øi.

– Har du noe annet på bucket-listen din?
– Klart en har sine drømmer – Aconcagua og Kilimanjaro, for eksempel, men selv om en er i god fysisk form, er det noe med tynn luft og surstoffmangel som alderen ikke kan overkomme.

Å være underveis

– Er det viktig å ha en bucket list?

– Tja. Målene er kanskje ikke det viktigste, men mer selve reisen. De gamle sjøfarende navigerte etter stjernene. Ferden gikk jo ikke dit, men de hadde en kurs som styrte fartøyet mot mer jordnære mål. I min alder er det mosjonen og tilfredsstillelsen ved å være underveis mot en ambisjon som er det vesentlige, mener Øi.

– Hva var alderen til de andre kursdeltake- rene?

– De var atskillig yngre. Men instruktørene fortalte at de hadde med en gamling på vel 60 i fjor, ler han.

Vil utfordre seg selv

Øi har alltid likt å utfordre seg selv og naturen.
– Som ung spesialoffiser i Sjøforsvaret gikk jeg på Hærens fallskjermjegerskoles første frittfall-kurs i 1965. Senere har jeg møtt flere av mine samtidige som er aktive fallskjermhoppere fremdeles. Fallskjermhopping som aktivitet er imidlertid den kortvarige utøvelse av reflekser med påfølgende adrenalinkick. Den mangler de varige kontemplative og filosofiske elementer som nærkontakt med naturen påfører tanke og sinn.

Seiling

– Du er glad i friluftsliv?
– Jeg har hatt noen store naturopplevelser.
– Som for eksempel?
– Jeg har seilt en del i Nord-Atlanteren – de fleste turene alene. Den kanskje største opplevelsen var en slik solotur opp langs østsiden av Grønland for vel ti år siden. En nesten ubebodd kyst med imponerende fjellformasjoner.

– Hva gjør sånne opplevelser med deg?
– Jeg har ikke noe godt svar – kanskje at en der og da blir en del av evigheten og tidløsheten. Astrofysikeren Stephen Hawking fryktet at dagens menneskene oppfører seg på en måte som vil føre til at vi vil komme til å miste naturen en gang i framtiden. Det er jo en pessimistisk tanke, men han har et viktig poeng. Er kloden tilnærmet evig selvhelbredende, eller kan vår utilbørlige atferd forstyrre den i så stor grad at destruksjonen blir ustoppelig?

Helge Øi tror at hvis flere mennesker får slike store, fine naturopplevelser som han selv har hatt, vil de kanskje være villige til å bryte med den ødeleggende forbrukergaloppen som til slutt vil konsumere alt og alle.

Jeg opplever i disse navnløse sekunder, hvorledes hele min skjæbnes brede strøm løper sammen til intet i denne passage på en seks–otte forbitrede fingertupptak. Peter Wessel Zappfe om passeringen av traversen under «Mysosten» ved toppen av Stetind. Helge Øi trener daglig med fingerstyrkeapparat for akkurat denne passasjen.
Helge Øi er tildligere overlege og spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin.
Helge Øi er tildligere overlege og spesialist i psykiatri og samfunnsmedisin. Foto: Håvar Opstad Sæbø

Annonse