Klimabrølet gjallet mellom byfjellene

Klimabrølet samlet rundt 5000 personer på Torgallmenningen i Bergen sentrum.
Klimabrølet samlet rundt 5000 personer på Torgallmenningen i Bergen sentrum. Foto: André Marton Pedersen

Dette er første gang i historien hvor fremskrittet består i å ønske seg mindre.

I dag brølte rundt 5000 bergensere at vi må å ta bedre vare på jordkloden vår. I 11 norske byer aksjonerte titusenvis av folk. Demonstrasjonen i Bergen startet med en klimamarsj rundt Lille Lungegårdsvannet, deretter var det «Dead in-aksjon» på Torgallmenningen hvor folk la seg ned på bakken og spilte død, før flere gode appeller ble holdt for de 5000 fremmøtte. Og så - selve klimabrølet. Det varte lenge - og det runget mellom de syv fjell! Det er ikke så rart: Mange er sjokkerte over hvor dårlig tilstand jorden er i og ønsker å gjøre noe med det - nå!

Derfor brøler vi.

Hør klimabrølet her

Lederen for demonstrasjonen, Martin Skadal, var tydelig i sin beskjed. – Vi kan ikke sitte lenger på gjerdet nå, for sitter vi lenger må vi spurte, og som alle vet: de som spurter kommer ikke særlig langt, sa han fra scenen.

Klimaforsker Helge Drange fulgte opp: – Vi kan ikke fortsette å bruke luft og hav og vann som en uendelig søppeldynge.

Han poengterte at nordmenn slipper ut 75% mer klimagasser enn befolkingen ellers i verden gjør.

Vindkraftanlegg i urørt natur er ikke svaret på klimakrisen

FNs klimapanel og FNs naturpanel peker på den tette sammenhengen mellom klima- og naturmangfoldkrisen og arealødeleggelse. Det er nettopp arealødeleggelse som er den største trusselen mot klimaet vårt ifølge rapporten til FNs naturpanel, og da kan ikke svaret på en klimakrise være å bygge ned norsk urørt natur. Å bygge digre, naturødeleggende vindkraftanlegg i urørt natur er ikke et godt klimatiltak. Vindkraftanlegg krever milevis med veier, digre oppstillingsplasser, dreper fugler og dyr og gjør ubotelige skader på naturen med store sprengninger i fjellet og ødelagte myrer.

Flere arter er truet av utryddelse nå enn noen gang i menneskets historie. Over 2000 arter er utrydningstruet i Norge, hovedgrunnen er endret arealbruk.

Vi må velge klimatiltak med minst mulig naturødeleggelser

Det er viktig med omstilling til et klimavennlig og bærekraftig samfunn. Vi oppfordrer til å velge de mest effektive klimatiltakene, med minst mulig naturødeleggelser. Potensialet for å redusere klimautslipp uten å beslaglegge nye naturområder er stort. Det må satses langt mer på energieffektivisering og -sparing. Eksisterende vannkraftverk må rustes opp og myndighetenes satsing på andre fornybare energiformer, som blant annet flytende vindkraft til havs, må trappes opp. Det må også legges mye mer vekt på natur- og friluftslivshensyn i konsesjonsprosessene, når nye prosjekter skal godkjennes.

Vi heier på ungdommer som går først og viser vei i klimakampen, men vi kan ikke redde klima ved å ødelegge norsk natur.

Det er kun 4,6% villmarkspreget natur igjen i Sør-Norge. Vi har ikke mer urørt natur å gi.

Se bildekavalkade fra Klimabrølet i Bergen

Fakta om vindkraftanlegg

- De største vindturbinene er opp til 250 meter høye og kan sees fra minst 50 kilometers avstand.

- Det bygges ca 800 meter anleggsvei pr. vindturbin.

- Foran hver turbin bygges det en oppstillingsplass på størrelse med en halv fotballbane.

- Irreversible naturinngrep med store sprengninger i terrenget.

-  Støyplage ved at hver av monsterturbinene gir opp mot 110 dB.

- Private selskaper (ofte utenlandske) tar ut profitten.

- Digre vindkraftturbiner og veianlegg skader dyrelivet.

- Tap av urørt natur. Det er kun 12% villmarkspreget natur igjen i Norge.

- Vindkraft er meget arealkrevende og utgjør store industrianlegg.

- Farlige iskast fra turbinbladene vinterstid.

- Mange av de høye vindkraftturbinene har blinkende lys pga flysikkerhet. Dette sees fra veldig lang avstand.

- Tap av verdifulle turområder.

Annonse