Skredfare - terrengets fristelser og farer

Skitur ved Haukeliseter.
Skitur ved Haukeliseter. Foto: Per Henriksen

Ingen ønsker å bli tatt av snøskred, likevel omkommer det hvert år flere personer i skred i Norge. Hvilke faretegn skal vi se etter, og hvordan kan vi unngå å utløse snøskred?

Skredtriangelet

I mer enn 90 % av skredulykkene er skredet utløst av den skredtatte, eller en annen i turfølget til den skredtatte. Det er fire hovedelementer som spiller inn når det går et skred:

1) Terrenget: Er fjellsiden brattere enn 30 grader, er det fare for skred. Skred kan også utløses der det er mindre bratt enn 30 grader, men i slikt terreng kan du som regel ferdes trygt for snøskred.

2) Været: Snøvær, kraftig vind eller rask temperaturstigning påvirker snøforholdene. Økt snødybde eller stigende temperatur fører til større fare for å utløse snøskred.

3) Snødekket: Hvordan er de ulike snølagene, og hvor godt henger de sammen? Finnes det ustabile snølag som kan føre til skred? Snødekket endrer seg over tid og kan enten bli mer stabilt eller mer ustabilt. Du trenger en god del kompetanse før du kan ta beslutninger om ferdsel i skredterreng basert på snødekkets karakter. Sjekk www.varsom.no for informasjon om skredfaren og hvilke skredproblem som er aktuelle.

4) I midten av triangelet finner vi – deg! Hvordan er dine vurderinger når du går mot eller i et potensielt skredfarlig terreng? Gjør du kloke vurderinger? Hvis du har veldig lyst å gå opp på en topp, øker risikoen for at du overser faresignalene underveis. Hjernen fokuserer som oftest på tegn som støtter en ønsket konklusjon og overser det andre. Gjør kloke vurderinger underveis, og ikke la deg lokke inn i farlig terreng.

Her er faresignalene du skal være oppmerksom på

1) Drønn i snøen: Dette skyldes lag i snøen med mye luft som trykkes sammen når du går på den. Du hører et dypt drønn når en luftlomme kollapser og presser ut luft. Dette er tegn på ustabile snølag.

2) Skred i terrenget: Ser du at det har gått skred der hvor du går? Vær obs, for dette er jo et sikkert tegn på skredfare, og du bør vurdere traséen din nøye.

3) Skytende sprekker: Det kalles skytende sprekker når snøen sprekker opp ut fra skiene dine. Hvis bruddet skyter ut mer enn en meter fra skituppen din, er det tegn på skredfarlige forhold der du ferdes.

Terrengfeller og utløpssoner

Alle formasjoner i terrenget som øker konsekvensen dersom det skulle gå et skred, kalles terrengfeller. Unngå for eksempel å gå i daler eller søkk hvor snøen kan samle seg opp ved et eventuelt snøskred. Du har liten mulighet til å unnslippe et skred i slikt terreng. Et skred kan gli tre ganger så langt ut som fallhøyden på skråningen. Er henget der skredet går 100 meter høyt, kan skredet gli 300 meter ut. Det å planlegge ruten på forhånd, er veldig viktig. På et turkart i målestokk 1:50 000 er det brattere enn 30 grader hvis det er mindre enn 0,7 mm mellom 20-meter-kotene, og hvis det er mindre enn 3,5 mm mellom 100-meter-kotene. Sjekk gjerne ut skredkart.ngi.no, som viser bratthet i fjellet, og snakk med Tursenteret i Marken, som har oppdaterte føremeldinger.

Rapporten fra skredulykken ved Trollfjordhytta er klar

Er skredsøker en sikkerhet?

Statistikken viser at omtrent 25 % av dem som omkommer i snøskred, dør av skader de fikk i skredet. Ligger du mer enn 30 minutter under snøen, er sjansen for å overleve minimal. Under turer i høyfjellet kan det ta svært mange timer før man kan regne med at redningsmannskap rekker frem til ulykkesstedet. Elektronisk søkeutstyr og kameratredning er derfor den beste sjansen til å bli funnet i live, men det er ingen garanti, og kan oppleves som en falsk trygghet som fører til at man tar for stor risiko. Et sunt spørsmål å stille seg er: «Ville jeg stått ned denne fjellsiden om jeg ikke hadde på meg skredsøker?»

Så planlegg turen din godt, innhent informasjon i forkant, se på de lokale snøforholdene, følg med på faretegn underveis, og bli ikke for oppsatt på å nå toppen. Det er ingen skam å snu eller velge en annen og slakere trasé.

God, trygg tur i vinterfjellet!

Slik måler du fjellsidens bratthet: Sett den ene staven rett ned i snøen. Sett spissen på den andre staven i helningen. Hvis den horisontale (vannrette) staven berører den vertikale (loddrette) staven på midten, er vinkelen på bakken omtrent 27 grader. Treffer den horisontale staven høyere opp er det brattere. Treffer den på toppen, er helningen 45 grader.
Slik måler du fjellsidens bratthet: Sett den ene staven rett ned i snøen. Sett spissen på den andre staven i helningen. Hvis den horisontale (vannrette) staven berører den vertikale (loddrette) staven på midten, er vinkelen på bakken omtrent 27 grader. Treffer den horisontale staven høyere opp er det brattere. Treffer den på toppen, er helningen 45 grader. Foto: Illustrasjon Atle Hansson / Den lille snøskredboka / Kjetil Brattlien

Tekst: André Marton Pedersen/Endre Rieber Sommersten

Annonse