Rettigheter og plikter du bør vite om

Telttur til Gåsavatnet, nærtur i Strand kommune i Rogaland. På bildet er Mari Stephansen, kommunikasjonsrådgiver i DNT.
Telttur til Gåsavatnet, nærtur i Strand kommune i Rogaland. På bildet er Mari Stephansen, kommunikasjonsrådgiver i DNT. Foto: John Petter Nordbø

Lær hva som er dine rettigheter og plikter når du ferdes i naturen.

Allemannsretten er den rett alle har til ferdsel, opphold og høsting i naturen, uavhengig av hvem som eier området. Det er tillatt med ferdsel og andre aktiviteter i naturområder som ser ut til å tåle dette. Alle må gjøre sine egne vurderinger på stedet.

Hva har du lov til?

Ferdes til fots, på ski osv i utmark, og i båt langs kysten og på innsjøer hele året.

Sykle på stier og veier, samt i høyfjellet.

Bevege deg fritt i strandsonen, men vis hensyn til hyttefolk og ta matpause i god avstand.

På dyrket mark kan du også ferdes fritt om vinteren dersom marken er frossen eller snølagt.

Plukke bær, blomster sopp eller nøtter. Det gjelder spesielle regler for plukking av molter i Nord-Norge, der eier eller bruker av moltebærland kan nekte andre å plukke.

Telte to døgn uten tillatelse fra grunneier. Avstanden fra bebodde hus eller hytter skal være minimum 150 meter, og privatlivets fred må respekteres. På høyfjellet og i områder som ligger langt fra bebyggelse kan du telte så lenge du vil på samme sted.

Bade og svømme i sjø og vann.

Det er fri ferdsel også på islagte vann/sjø.

Tenne bål i utmark i vinterhalvåret (15.09-15.04), men også i sommerhalvåret hvis det åpenbart ikke er fare for brann.

Det er fritt fiske i sjøen. Barn under 16 år får gratis fiskekort i ferskvann, unntatt i vassdrag med laks og sjøørret. 

Hvilke plikter har du?

Friluftslovens §2 er en hovedregel som sier at enhver kan ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Den generelle hensynsregelen er utdypet i §11, hvor det står:

«Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen.»

Pliktene innebærer generelt at man ikke skal skade eller forstyrre dyre- og planteliv, hindre grunneier i å utnytte eiendommen eller være til plage for andre som befinner seg i utmarken. 

Eksempler på hensyn og begrensninger er:

Ta med deg avfall dit du skal. Forsøpling skal ikke forekomme.

Skogplanter, ungskog og trær må ikke skades.

Ikke forstyrr dyr og fugler, særlig yngletiden krever aktsomhet og rastende fugler trenger ro.

Det er en generell aktsomhetsplikt ved bålbrenning og grilling, uansett tid og sted. Svaberg skal ikke skades ved bruk av bål eller grill.

Sykling og riding krever aktsomhet for å unngå ulemper eller skader.

Musikkanlegg m.v. må ikke støye til ulempe eller fortrengsel for andre.

Grinder lukkes slik at ikke dyr på beite kan rømme eller bli skadet.

Hund holdes under kontroll for at ikke folk, husdyr eller vilt skremmes eller skades.

Ferdsel og opphold skal være mest mulig sporløs. Selv om din egen ferdsel fører til lite slitasje, så ta i betraktning at det kan bli et problem hvis mange gjøre det samme.

Arrangementer som kan føre til ulempe for andre krever tillatelse fra grunneier. Man bør også kontakte grunneier hvis man for eksempel forventer utfordringer med parkering av biler ved fellesturer.

Bakgrunn

Friluftsloven (vedtatt i 1957) er den viktigste loven. Her finner vi de allmenne rettighetene til ferdsel, opphold, og høsting. Disse prinsippene gjelder:

Retten til ferdsel, opphold og høsting gjelder i utmark. Innmark er hovedsakelig definert som bebygde områder, dyrket mark, eng og beite. Alt som ikke er innmark regnes som utmark. Hvem som eier utmarken har ingen betydning.

Ferdselretten gjelder bare umotorisert ferdsel. All umotorisert ferdsel er lovlig, uansett hvilket utstyr eller framkomstmiddel som brukes. Rettighetene gjelder både for enkeltpersoner og grupper, også organiserte grupper. Det har heller ingen betydning om turen eller aktiviteten har kommersiell karakter.

Loven har ingen krav til hvilken hensikt man kan ha i utøvelse av allemannsretten. Også yrkesutøvelse, som sanking av beitedyr, følger friluftslovens bestemmelser.

Det er i utgangspunktet du selv som avgjør om du kan ferdes eller oppholde deg i et naturområde. Oppfører man seg fornuftig og tar de hensyn man skal, så har man en personlig rett til ferdsel eller opphold.

Hvis det blir diskusjon om allemannsretten gjelder i et område, forventes det at man finner løsninger. Det handler som regel om sunn fornuft og å gi hverandre litt albuerom.

Retten til jakt og fiske tilhører ikke allemannsretten. Den retten tilhører grunneier.

Tekst: Oddvin Lund

26 kjappe kurs i friluftsliv

Denne artikkelen er hentet fra denne boken «26 kjappe kurs i friluftsvliv». Boken inneholder 26 innføringskurs i utvalgte tema som gir deg nyttige tips og råd til hvordan du kan utøve friluftsliv på en trygg og god måte. Kursene er rikt illustrert med bilder og tegninger som vil gi inspirasjon til å prøve ut nye aktiviteter. Uansett om du er nybegynner eller har erfaring med friluftsliv vil du ha glede av denne boken. Les mer om boken her.

Annonse