Skisport på Byfjellene i gamle dager

Mye vinteraktivitet i Byfjellene på begynnelsen av 1900-tallet.
Mye vinteraktivitet i Byfjellene på begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Ukjent (Spesialsamlingene, UiB).

Langrennsløp rundt Sædalen, hopprenn i flere fjellsider og slalåmkonkurranse ned Ulriken med 15.000 tilskuere. Skisporten i Byfjellene før i tiden bød på store prestasjoner og underholdning for byens befolkning.

For godt og vel 120 år siden begynte bergenserne å bygge hytter på Byfjellene, noen private, men mange i regi av idrettslag. På den tiden var det mer vanlig at områdene som omkranser byen kunne friste med flotte snøforhold gjennom lengre perioder av vinteren. De færreste hadde mulighet til å reise til mer eksotiske vintersportssteder. Aktivitetstilbudet og underholdningstilbudet var heller begrenset. Derfor falt det helt naturlig at Byfjellene i forbindelse med hyttebyggingen utviklet seg til å bli en populær vintersportsarena.

«Kraftig og stilfull skiføring»

Sannsynligvis var det Bergen Turnforening som stod bak det første hopprennet som ble arrangert på Ulriken. Det fant sted på slutten av 1800-tallet ved hytten Valhall, som stod ferdig i 1896 og som står der den dag i dag. Hopprennet, som ble en årlig foreteelse, trakk til seg mange tilskuere og ble hyppig omtalt i den lokale dagspressen. I april 1901 fikk innehaveren av Valhall ekstra premie for «kraftig og stilfull skiføring», med hopp på 14 og 15 meter.

Etter hvert ble større bakker tatt i bruk, som Gimlebakken, syd for Vassdalvatnet på Ulriken, og Norrønabakken på Langelien. Felles for disse første hoppbakkene var at de var naturlige bakker som var lite bearbeidet. Tryggve Gran var en av ildsjelene bak Gimlebakken. Han ble senere skiinstruktør for Robert Scotts Sydpol-ekspedisjon, og han ledet gruppen som fant teltet med Scott og hans ledsagere døde av frost og sult.

(Saken fortsetter under bildet)

Hoppbakke i Byfjellene, begynnelsen av 1900-tallet.
Hoppbakke i Byfjellene, begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Ukjent (Spesialsamlingene, UiB)

Flere hoppbakker ble bygget

I 1924 stod Soriabakken, like ved «Indianerstien», ikke langt fra Gimlebakken, ferdig. Der kunne det gjøres hopp på 40 meter, og kanskje litt til om forholdene var gode. Det kom også mange andre bakker på Byfjellene, som for eksempel Vikingbakken ved Vikinghytten på Vareggen. Bakkene hadde varierende størrelse. De fleste forsvant under siste krig. En av bakkene som overlevde, var Bergensbakken, som ble bygget bak Rundemanen med kommunale midler. Her ble det også arrangert renn etter krigen, med stor deltakelse, kjente skinavn og tallrik oppslutning fra publikum. Men bakken var farlig pga. lei sidevind. Derfor ble den i 1948 besluttet nedlagt. I dag kan man bare ane profilen av anlegget.

Kombinert ble etter hvert en populær øvelse. I 1909 ble langrennet avviklet en lørdag med start fra den nye Turnerhytten. I regnvær og tung snø startet 22 deltakere. På grunn av snømangel måtte søndagens hopprenn flyttes fra Gimlebakken til Norrønabakken, hvor 40 hoppere deltok. Hele 1000 tilskuere fikk se hopp på opptil 27,5 meter.

Det ble også konkurrert i kombinasjonen langrenn/slalåm det året. Starten var ved hytten Valhall, ned gjelet mot Grimen gård, og derfra i langrennsløype rundt Sædalen, med innkomst på Lorthaug.

(Saken fortsetter under bildet)

Skisport på Byfjellene i gamle dager.
Skisport på Byfjellene i gamle dager. Foto: Atelier KK

100 meters skytebane ved Turnerhytten

Året etter ble «Bergensrennet» en folkefest. Ifølge avisene fant opp mot 6000 mennesker veien opp til Gimlebakken på søndagen. Så mange mennesker hadde aldri tidligere vært på Ulriken samtidig. En vossing vant både langrenn og kombinasjonen. Han slo beste østlending i langrennssporet med to og et halvt minutt. I tillegg hadde han et kjempehopp på 26 meter, selv om han måtte ta nedi med hånden.

Under første verdenskrig ble langrenn med skyting en ny idrettsgren i Byfjellene. Det begynte i 1915 med en 100 meters skytebane like ved Turnerhytten. På kort tid ble øvelsen så populær at det ble arrangert åpne renn, og deltakelsen var stor. Så sant vær og føre tillot det, ble denne disiplinen arrangert hvert år fram til 2. verdenskrig.

Utfor ned Ulriken

Selv om det ble arrangert slalåmrenn allerede i 1909, var det først i 1963 at skiarrangement på Ulriken fikk virkelig alpin karakter. I mars det året ble «Ulriken utfor» avviklet for første gang. 400 deltakere kjørte ned Ulrikens sydside, via Korketrekkeren, i tre forskjellige klasser: turski, langrennsski og slalåmski. Et par år senere var det 500 konkurrerende i rennet, og oppslutningen fra publikum var stadig økende. I 1969 raste selveste Birger Ruud ned løypen, bivånet av en tilskuermasse som var stipulert til hele 15.000 personer.

(Saken fortsetter under bildet)

Skitur på Fløyfjellet mellom 1920 og 1930 en gang.
Skitur på Fløyfjellet mellom 1920 og 1930 en gang. Foto: Atelier KK

Konkurransedrevne idrettslag

De fleste arrangementene på Byfjellene vinterstid hadde nok sin bakgrunn i at mange av hyttene som ble oppført, tilhørte forskjellige idrettslag. Det var i medlemmenes ånd å arrangere konkurranser, enten det var klubbmesterskap, åpne mesterskap eller konkurranser mellom klubbene. All aktiviteten tiltrakk seg mange skuelystne. For å komme til arrangementene, var det ofte nødvendig å ta skiene fatt. Vel oppe ved hyttene fikk mange øynene opp for gleden ved å gå skiturer i det fantastiske vintereldoradoet som Byfjellene kan by på. Denne folkesporten økte spesielt etter at varderekken fra Rundemanen over Langelien og Storfjellet til Ulriken stod ferdig omkring 1930. På godværssøndager suste bergensere med ski på beina over Vidden i hopetall.

I kjølvannet av den økende interessen for skilivets gleder ble det opparbeidet, i tillegg til hoppbakker, både langrennsløyper og slalåmbakker av større og mindre format. Det ble blant annet tilrettelagt for skiløyper med og uten flomlys både på Fløyen og på Natlandsfjellet. På Landås ryddet ildsjeler plass for en liten slalåmløype nedenfor Skiveien. Fløibanen, som kom i januar 1918, og Ulriksbanen, som hadde sin første tur i 1961, bidro til at skifolket kom seg opp i snøen på en rask og lettvint måte.

Ikke alle prosjektene ble realisert. Fløyen fikk riktignok noen guttehopp og 40-metersbakken Granbakken. Men det planlagte skisenteret ved Skomakerdiket, med både slalåmløyper og flere hoppbakker helt opp til 60-metersbakke, ble det ikke noe av. Arbeidet med en slalåmløype ned hele Ulrikens forside, omtrent samme trasé som Ulriksbanen, ble heller aldri fullført.

Hvit byfjellsvinter

Heldigvis hender det fortsatt at det er dager med skiføre på Byfjellene. Da er det imponerende mange som benytter seg av muligheten til å suse over Vidden, eller ned Ulriken, på samme måte som i gamle dager. Riktig god skitur!

Tekst: Rune Samdal

Kilde: Bergensernes fjellverden, bind I, Idrett i Byfjellene, av Odd Strand.


Annonse