Kvisting i fjellet gjennom 50 år

Kvistingen foregikk manuelt på 70- og 80-tallet, nå skjer det meste med snøscooter.
Kvistingen foregikk manuelt på 70- og 80-tallet, nå skjer det meste med snøscooter. Foto: Øyvind Øvrebotten

En varebil svinger seg innover Eksingedalen. Tre kvistbærere sitter i forsetene. Tre andre sitter bak i varerommet, uten vinduer, seter eller oppvarming.

Første kvistetur

Bilen svinger inn på flere gårdstun, der bøndene har samlet kvist til Turlaget. Da vi kjører ut fra det siste tunet roper bonden oss tilbake. Det er sønnen som kommer ut fra løen, med et knippe kvister i hendene. Fem kvister, på høyde med denne 6-åringen, får plass på haugen av kvister. Den unge odelsgutten får 1 kr for hver kvist han har sanket.

Med dette minnet fra en svunnen tid møtte Sti & Vardes medarbeider pioneren som var med fra begynnelsen av Turlagets kvisting i fjellet. Æresmedlem Svein Træland var med på kvisteturen i Stølsheimen for nøyaktig 50 år siden.

– Vi startet med biler fra Bergen 13. mars 1971 kl 05.30. Vi var åtte karer. Jeg hadde med Øyvind Vedaa, Strømmen, Trygve Nilsen, Roald Nydal, brødrene Husdal og Hugo Eikanger.

Været var dårlig da vi labbet oppover lien fra Trefall. Vi bar tunge sekker med mat for helgen. Oppå sekkene hadde vi bundet hver vår bunt med kvister. Én etter én ble kvistene plantet i snøen langs den sikre dalsiden. Da vi kom opp i høyden lettet været. Vi nådde akkurat frem til Rappen før mørket falt på, forteller Træland.

Det ble en lang tur. De passerte det området Selhamarhytten ligger i dag og fortsatte et par timer lenger inn til Rappen. Denne hytten ble senere tatt av snøras, og tatt ut av Turlagets hyttenett, men Rappen står der stadig i stølstunet før oppgangen til Tindafarrangen.

– Det var godt å komme frem Rappen, men hytten var iskald. Det tok lang tid å varme opp hytten. Vi kunne like gjerne ha ligget i en snøhule, minnes Træland.

Neste dag ble også en tung tur, da føret var tungt. Men nå hadde kvistbærerne lagt opp en trygg rute som andre turvandrere ville kunne følge inn i det nydelige vinterfjellet. Kl 16. var de nede i Eksingedalen igjen.

Tidligere Sti og Varde-redaktør Erik Brendehaug med kvistbør i Stølsheimen på 80-tallet.
Tidligere Sti og Varde-redaktør Erik Brendehaug med kvistbør i Stølsheimen på 80-tallet. Foto: Øyvind Øvrebotten

En tradisjon blir skapt

– Og dette ble starten på en lang kvisterekke?

– Ja, året etter var det på’an igjen. 10. mars 1972. Denne gangen utvidet vi

Ruten til Åsedalen. Vi overnattet på Nesheim Pensjonat i Eksingedalen, og kom oss tidlig av gårde. Denne gangen var kvistegjengen utvidet med unge Ronald Toppe, Odd Løken og Markvald Tofting. For de som måtte lure på avstandene i Stølsheimen, så er det 150 kvister inn til Rappen, og 125 kvister fra Rappen til Åsedalen. Heller ikke denne helgen var preget av godvær. Men tåkeværet vi opplevde var en god påminnelse om viktigheten av å merke de populære fjellrutene.

– Og nå var tradisjonen skapt?

– Ja, samme helg året etter. I 1973 dro vi av sted til Eksingedalen og Stølsheimen, med den etter hvert faste kvistegjengen som sikret ruten Selhammer, Rappen, Åsedalen, sier Træland.

Kvistede ruter i vinterfjellet

Kvisting for å styrke sikkerheten

Slik ble kvisting av rutene i vinterfjellet en av Turlagets faste aktiviteter for å styrke sikkerheten i fjellet. Kvistene er blant de viktigste bidragene for å unngå ulykker i fjellet. Kvistene viser rett vei inn til eller ut fra hyttene. Kvistene er viktige veivisere i dårlig sikt. De viser en trygg trasé i et leie det ikke har forekommet ras. I enkelte år med ekstrem rasfare har man også lagt om rutene. I mange år stilte dugnadsgjenger opp og bar kvistene på ryggen inn i fjellet. Kvisteturene var meget sosiale. Turen ble også lettere for hver kvist vi tok ned fra sekken og plantet i snøen. I dag utføres meget av kvistingen med scooter av frivillige i Røde Kors eller andre lokalfolk. Men minnene etter 50 år med kvisting i Stølsheimen er mange. Et av dem fikk vi av den unge gutten som egenhendig hadde samlet 5 små kvister til Turlaget. De ble plantet med andakt, over tregrensen.

Tekst: Thorbjørn Kaland

Kvisting over Raudbergvatnet på 80-tallet.
Kvisting over Raudbergvatnet på 80-tallet. Foto: Øyvind Øvrebotten
Kvistetur til Åsedalen, 1992.
Kvistetur til Åsedalen, 1992. Foto: Elin Flint

Annonse