Å la noe være i fred

Fossekall, Norges nasjonalfugl.
Fossekall, Norges nasjonalfugl. Foto: Alette Sandvik

Vi blir stående og se på en fossekall sitte og nikke på en stein i elven. Den snakker til oss på sin egen måte, forteller om noe langt bortenfor ordene. Det er vakkert, det er stille.


Å la noen deler av verden være i fred er noe nesten ingen klarer i dag. Det å la noen deler av verden være i fred, fordrer en undervurdert egenskap i dagens samfunn: evnen til å begrense seg. Til å stoppe opp, til å finne den største gleden med livet, fred og ro.

Henry D. Thoreau skrev i boken «Walden» fra 1845 følgende: «Jo flere ting et menneske har råd til å la forbli urørt, dess rikere blir det». Hva kan det lære oss i dag? I lyset fra byens reklameplakater og skrikende neonlys går menneskene seg vill. Det er umulig å finne lyset fra sin egen lille lykt i et sånt landskap. Det er mye lettere å gjøre noe enn å bestemme seg for å la være. Mye lettere å kjøpe seg noe for å fylle tomrommet enn å finne ut hva tomhetene i våre moderne samfunn handler om.

Vi lever i et hektisk samfunn, stadig på veg mot noe nytt, stadig på veg med traktor og sprengstoff i de andre dyrenes hjem. Det er en stor forskjell på å ta vare på naturen fordi den har verdi i seg selv, og å forvalte den for å øke nytteverdien og fortjenesten. Vi må ikke la den etiske siden glippe for oss. Hvis alt skal måles i økonomiske termer, taper vi alle sammen til slutt. Hvis vi først går med på at naturen bør forvaltes ut fra nytten den har for oss mennesker, blir det vanskelig å gå tilbake til å snakke om naturens mirakler.

Hvordan kan barna våre lære å se den levende planeten, fjellrevens dans, rypas øyne, bjørnens glans og de dype, levende elvene med kjærlighet hvis de voksne ikke gjør det?

Naturopplevelser kan vekke våre sanser til liv og motivere til positive handlinger for vår alles fremtid. Kanskje må vi legge vekk det rasjonelle og la barna selv få oppdage hvor vakker en vårmorgen i skogen kan være. Og hvor fantastisk det kan være å få et lite glimt av et dyr i dens verden. For det man elsker – det skader man ikke.

Jeg elsker disse stundene i skogen. Jeg tror vi kan lære mye av å dele timer med fossekall og toppmeis. Å være rolig er glede, å la ting være i fred er lykke.
 
Jeg vil avslutte denne teksten med noen ord fra den norske filosofen Arne Johan Vetlesen.
«Det ligger en Nobelpris og venter på den som beskriver det ethvert barn i dag vet: at biosfæren, med sin geologi, atmosfære, natur og livsrikdom, er økonomiens eneste grunnlag. Alt annet er teorier konstruert for å legitimere ran og ødeleggelse. Så kanskje må vi gjøre naturen hellig, skal vi greie å ta vare på den vakre og brutale katedralen vi er en del av.»

Jo flere ting et menneske har råd til å la forbli urørt, dess rikere blir det. Henry D. Thoreau, amerikansk forfatter, filosof og talsmann for friluftslivet

Tekst: Alette Sandvik

Annonse