Kunsten å reparere eget utstyr

En sykkeleike er brukt til å reparere en slitt gamasje.
En sykkeleike er brukt til å reparere en slitt gamasje. Foto: André Marton Pedersen

Vi handler enorme mengder turutstyr og -bekledning. Men må vi alltid kjøpe nytt? Hva med å reparere eget utstyr?

Istedenfor å handle nytt fins et alternativ: å reparere det gamle. Vi har snakket med en ekspert på dette området, æresmedlem i Bergen og Hordaland Turlag, Thorbjørn Kaland. Han syr sine egne gamasjer og reparerer ski, bindinger og staver når de blir ødelagt.

Gammelt og godt

– Disse skistøvlene er over tretti år gamle, og jeg bruker dem fortsatt.

Thorbjørn Kaland har vært vinterturinstruktør i over 25 år. Nå røsker han ut et par slitte skistøvler fra trehyllen i kjelleren sin. De er mildt sagt godt brukt. Gule, slitte lisser. Brunt lær. Sålene har gått opp i limingen, men er tvunget sammen igjen av tokomponent lim. Skoene minner mest om en museumsgjenstand, men fungerer utmerket fortsatt, ifølge den erfarne turlederen.

– Det er jo det som er en del av jobben – og gleden – ved å gå i fjellet: å reparere sitt eget utstyr. Vøling heter det. Det er masse penger å spare på å reparere utstyr selv, og man er mer selvhjulpen i fjellet. Det handler selvsagt også om sikkerhet på tur. Knekker man en ski og er langt fra folk, bør man vite hvordan man reparerer skien, forteller Thorbjørn.

Jeg har ikke noe imot at folk legger hele lønnen sin igjen i en sportsbutikk, men det skal være mulig å gå på tur uten å kjøpe siste skrik. Thorbjørn Kaland
Thorbjørn Kaland har en egen vølekasse hvor han samler på gamle ting som han kan bruke til å reparere utstyr med.
Thorbjørn Kaland har en egen vølekasse hvor han samler på gamle ting som han kan bruke til å reparere utstyr med. Foto: André Marton Pedersen

Improvisere

Thorbjørn roter nedi en kasse. Opp flyr hyssing, førstehjelpsutstyr og et sysett.

– Før hadde vi temamøter i Turlaget om å lage sitt eget utstyr. Da sydde folk egne ryggsekker og anorakker. Det var også en kar som laget sine egne ski, men han vant ingen skirenn med de skiene, så vidt jeg husker, ler Thorbjørn.

I taket henger ski fra etterkrigstiden, men de er fortsatt like gode, skal vi tro Thorbjørn. Nå finner han frem en avlang og mørkegrå rull.

– Se her. Dette er en isolasjonsmatte som rørleggerne bruker når de skal legge ned rør i en vei. Hvorfor ikke bruke den som liggeunderlag? Den gjør akkurat samme nytten: isolerer mot bakken og er myk og elastisk.

I dag kan man ikke gå på en ettermiddagstur uten å ha på seg en Gore Tex-jakke til 5000 kroner. Thorbjørn Kaland
Thorbjørn tar vare på gamle ski, som ifølge ham er like gode den dag i dag.
Thorbjørn tar vare på gamle ski, som ifølge ham er like gode den dag i dag. Foto: André Marton Pedersen
Å reparere utstyr er ingen rocket science! Thorbjørn Kaland

Askeladden på tur

Thorbjørn finner frem gaffatape, lim, multiverktøy. Han drar frem ulike kasser med alt mulig av reparasjonsutstyr. Reimer i ulike lengder, kniver, et gammelt kompass, deler av en spade, skismøring, en kaffekopp i tre og skifeller.

– Jeg finner mange skismøringer, skistavspisser, trinser, håndtak og reimer når jeg er ute på tur. Alt dette tar jeg med meg, for jeg kan få bruk for det senere. Thorbjørn klæsjer på en fet stripe med klister på et par skifeller som ser noe slitne ut.

– Disse fellene fikk jeg av Bergen Turlag da jeg hadde siviltjenesten min der i 1985, forteller Thorbjørn. – De er 29 år gamle, og jeg bruker dem fortsatt. Hvert tredje eller fjerde år smører jeg på nytt klister, og vips er de så gode som nye!

Han stryker ut klisteret med vintervante fingre. Snakker om kunsten å vedlikeholde. Om kunsten å reparere utstyr.

– Det handler ikke bare om sikkerhet, at du selv må kunne reparere utstyret ditt hvis du er langt inne på vidden og langt fra folk. Det handler også om gleden. Det er moro å ha utstyr som du har vølet på selv. Det gir turen en ekstra dimensjon. Dessuten sparer man masse penger.

Thorbjørn lar ikke en trinse passere uten å ta den med. Man vet jo aldri når man kan få  bruk for den.
Thorbjørn lar ikke en trinse passere uten å ta den med. Man vet jo aldri når man kan få bruk for den. Foto: André Marton Pedersen
Det er jo det som er en del av jobben – og gleden – ved å gå i fjellet: å reparere sitt eget utstyr. Thorbjørn Kaland

Siste mote

Thorbjørn viser entusiastisk frem både gamasjer og fotposer som er egensydde.

– Dette er enkelt, samme nivå som 3. klasse på barneskolen, fyrer Thorbjørn løs. De rosa gamasjene fra 80-tallet er kanskje ikke siste mote, men det plager ikke turlederen.

– Fjellet er kanskje den største catwalken i dag når det gjelder profilering av fjellutstyr. Men husk: De tre store polene i verden – Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest – ble alle nådd og besteget med en vanlig bomullsanorakk. I dag kan man ikke gå på en ettermiddagstur engang uten å ha på seg en Gore Tex-jakke til 5000 kroner. Utstyret er blitt en veldig viktig del av vår eksponering og identitet, sier Thorbjørn.

Se flere bilder

En viktig tradisjon

Plutselig stopper han opp. Det blir helt stille i den trange kjelleren. Han ser ut gjennom det smale vinduet. Noen fjelltopper skimtes i det fjerne.

– Ved å reparere utstyr selv viderefører vi en viktig tradisjon. Våre forfedre har gått i fjellene i ti tusen år, og de har ikke alltid hatt en motebutikk å hente sitt utstyr fra. De var avhengig av å kunne ordne ting selv. Det må vi også kunne beherske, i mye større grad enn vi gjør i dag. Det gjelder å ta i bruk hva du finner i naturen eller andre steder, sier Thorbjørn.

Han kaster håret bakover, hopper plutselig over den smekkfulle vølekassen på gulvet og fyker ut døren.

– Kommer du, eller? hører jeg.

Det er visst noe mer han skal reparere!

Annonse