Topptur til Skorafjellet

På toppen av Skorafjellet.
På toppen av Skorafjellet. Foto: André Marton Pedersen

Du er ikke en typisk topptur-type, men vil til topps likevel, sier du? Da er Skorafjellet det perfekte fjellet for deg.

Tur: Mjølfjell–BT-hytten–Skorafjellet–BT-hytten–Mjølfjell

Lengde: 20 km

Transport: Ta toget til Mjølfjell, ev. bil og parker på Turlagets parkeringsoppstilling ved elven før Mjølfjell stasjon.

En fantastisk vintertur

Selv gamle vandrere lyser opp når de forteller om Skorafjellet. De som kjenner toppene rundt Ulvik bedre enn sin livspartner, nesten hvisker når de forteller om fjellet, som om de er redd for å ødelegge en skjør hemmelighet.

 – Fra Skorafjellet ser du alt. En fantastisk vintertur. Det er bedre utsikt derfra enn fra Vassfjøra, sier de.

De dypene furene som folder og snor seg i gamle vandreres ansikt, vitner om motværsturer og gjennomvåte, oppbrukte allværsjakker, men også om sol, seier og turglede. Det er nemlig noen dager, noen ytterst få vinterdager, som har boret seg inn i sinnene deres. Når furene i ansiktet deres trosser tyngdekraften, strekker seg opp mot blå himmel og ender opp i et stort smil, da er det Skorafjellet de tenker på.

Jeg måtte gå turen selv.

Skitur til BT-hytten på Mjølfjell.
Skitur til BT-hytten på Mjølfjell. Foto: André Marton Pedersen

Blått som dyphavet

Det er noe med januarlyset. Jeg blir ikke klok på det. Sterkt og neddimmet på samme tid. Blått som dyphavet. Noen ganger grått, og brått borte. Det er korte dager, og det er få av dem. Da gjelder det å bruke dem godt.

Første mulige soldag. Skiene spennes på. Det gnistrer i den knusktørre snøen opp gjennom liene fra Mjølfjell stasjon. Gjennom skogen og over Rundevatnet. Der, ved Vesetevatnet, ser jeg BT-hytten, bygd i 1890, knappe to timer senere. En laftet hytte med sjel. Åtte sengeplasser, et lite kjøkken, en benk. Mer trengs ikke.

Natten er iskald og vakker. Det er fyr i peisen. 

BT-hytten.
BT-hytten. Foto: André Marton Pedersen

Turen til Skorafjellet

Neste dag. Jeg vandrer innover et urørt landskap malt i hvitt. Dyne på dyne, oppover og over vann. Ingen master, ingen regulerte vann. Det ser trolig helt likt ut som for 10 000 år siden. Jeg tenker at slik må det fortsette å være. Det må forbli sånn som dette, urørt. Den klare luften borer seg gjennom neseborene og ned i lungene. Det kjennes herlig. Herlig å kjenne kroppen jobbe. Kjenne at alt virker. Kjenne at jeg blir sliten.

Ingen Motion Flex-teknologi

Etter å krysset Vesetevatnet kommer jeg til Tryglabotn. Jeg får Gommahaugen på venstre side før jeg begynner på den lange ryggen som fører til topps. Det er et vanvittig flott terreng. En ekte topptur som passer for de aller fleste. Du trenger ikke randonée-utstyr eller skisko med SensiFit Shell og Motion Flex-teknologi for å komme hit. Et par fjellski med vanlige skiskøvler av lær duger lenge.

Toppen av Skorafjellet. Utsynet er fantastisk. Hardangerfjorden, Eidfjord, Sørfjorden foran meg. 360 graders vinterpanorama. Et storslått skue. 

Her er det stille. Og stillheten står helt i ro sammen med tiden. Her på toppen gjelder ikke delte Google-docs dokumenter, handlingsplaner, en stappfull kalender eller glemte bursdager. Det er ro.

Ta deg rolig tid

til å være lykkelig

Tiden er ingen motorvei

mellom vuggen og graven

men plass

til å parkere i solen

Phil Bosmans «Grip lykken»


Gå dit, du også – og stå helt i ro – før du drar på alt du kan nedover de herlige utforbakkene!

God tur!

Siste kneik før toppen.
Siste kneik før toppen. Foto: André Marton Pedersen

Annonse