På SignaTUR gjennom Stølsheimen

DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020.
DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020. Foto: Kjersti Sollund Hegsbro

Det var lenge usikkert hva jeg skulle gjøre i sommerferien 2020, men da jeg skjønte at det i hvert fall ikke ville bli utenlandstur, kastet jeg meg rundt for å legge en ny plan. Jeg meldte meg på DNT ung sin Signatur gjennom Stølsheimen.

Hva: SignaTUR Stølsheimen
Lengde: 115 km

Varlighet: 9 dager

Sesong: Juli–september

Med start i Modalen og avslutning nede i Voss sentrum er turen merket som en ekstra krevende hytte-til-hytte-trasé gjennom kupert terreng. På turen besøkes det totalt åtte selvbetjente hytter, disse er: Skavlabu, Vardadalsbu, Norddalshytta, Solrenningen, Åsedalen, Selhamar, Torvedalshytta og Volahytta.

På SignaTUR gjennom Stølsheimen

Tekst: Julie Elkjær Stentsøe

Jeg hadde lenge hatt et ønske om å gå Signatur Stølsheimen, en tur jeg har svært vage erindringer fra etter å ha gått den med familien for 17 år siden. Tross mangelen på konkrete minner husket jeg likevel turen som en av de beste i barndommen, og var derfor nysgjerrig på hvordan jeg ville oppleve den i dag. Da jeg oppdaget at DNT Ung hadde satt opp Signatur Stølsheimen som en fellestur, visste jeg hva jeg ville bruke sommeren til, og meldte meg på. I planleggingsfasen fikk jeg med meg min motiverte studievenninne Kjersti Sollund Hegsbro. Det var nemlig en liten stemme bakerst i hjernen som fortalte meg at dét kunne være lurt, i tilfelle resten av følget ikke var så hyggelige å henge med som jeg håpet. Det skulle imidlertid vise seg å være en helt unødvendig tanke.


Å bli kjent med de andre
Første dagsetappe starter nede i Modalen og teller nesten 1000 høydemeter. Den er dermed turens desidert bratteste; det går rett opp i mange timer. Tåken henger tett og lav rundt oss, og gresset er så mettet med vann at det å la hendene gli gjennom det, er nesten like tilfredsstillende som å drikke direkte fra bekken. Plutselig åpner landskapet seg opp foran oss, og tåka blir borte et øyeblikk. Vi fikk med dét vårt første glimt av hvor storslagen Stølsheimen er. Idet flere av oss praktisk talt ikke har stort mer å gi, kommer vi frem til knallrøde Skavlabu. Hytta ligger i et slags månelandskap av is, vann og stein. Det føles fantastisk å ta av seg på beina og hive av seg sekken, og som på bestilling gløtter også sola frem. Vi har ti dager foran oss med knekkebrød, havregrøt og hermetikk, men de erfarne turlederne våre, Hanna Eskeland og Mari Ingeborg Hope Nesse, vet hvor viktig det er å utnytte de mulighetene som finnes for litt bedre mat, og overrasker med å trekke frem taco-ingredienser fra sekkene. De har god erfaring med hvordan tilrettelegge for den riktige stemninga.

– Det er ofte litt kleint og rart i begynnelsen å bli kjent med ti nye mennesker på en gang, og som turleder må vi derfor finne på noen artige bli-kjent-leker. Nonstop-leken er blant favorittene for både meg og Hanna! Den går ut på at hver farge får en kategori, som for eksempel beste eller verste turminne, og så må man fortelle historier ut fra hvilke farger som trekkes. Dette fører alltid til mange morsomme historier som gjør at isen brytes mellom oss, sier turleder Mari Ingeborg Hope Nesse.

Uten internett, toalett og innlagt vann
Ingen av hyttene på traséen har innlagt vann, toalett eller dusj. Kun et par av hyttene har strøm, og internett kan du nesten se helt bort fra. Å dra på tur i Stølsheimen er med andre ord en total detox. Det er nesten sånn at på det tidspunktet du er tilbake i sivilisasjonen og åpner opp for nettet, og ulike «notifications» renner inn, så føles det som en fremmed verden. Og akkurat dét synes jeg egentlig er noe av det beste med hele opplevelsen. Hverdagen slutter å dreie seg om planer, nyheter og to-do-lister, og begynner å handle om å klare å tilfredsstille helt grunnleggende behov som kroppen har. Ved å gå i flere timer hver dag i tidvis krevende terreng, får man en helt ny forståelse for hva søvn og mat er til for. Å overlate seg selv til disse behovene, bruke opp energilagrene og kjenne på noen fysiske grenser, er bare helt fantastisk. Det er veldig lite som kan slå den lykkefølelsen.

DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020.
DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020. Foto: Kjersti Sollund Hegsbro

På tur i Ringenes Herre-landskap
Etter Skavlabu går turen videre i et mye flatere terreng, som varierer fra dag til dag. Vi får også bruk for hele spekteret av klær. De to første dagene er det så mye sol at vi prioriterer lange pauser med bading og soling, heller enn å komme tidlig frem til hyttene. Flere plasser må vi passere store snøfonner, noe som gjør at det kiler ekstra i magen. Men etter herlige dager med sol begynner det så smått å bli kjøligere. Den syvende dagen er det virkelig ille. Det regner sidelengs og er som hagl mot ansiktet. Det spiller ingen rolle om du har dyrt eller billig regntøy; innen en time er vi alle klissvåte helt inn til undertøyet. Det begynner i tillegg å bli tåkete. Veldig tåkete. På et tidspunkt er tåka så tett og så hvit at den går i ett med snøen på bakken, og vi ser hverken hverandre, neste varde eller hvor høyt oppe vi er. Hele situasjonen er så absurd, men samtidig så eventyrlig, at guttene i følget begynner å synge på «They’re taking the Hobbits to Isengard» imens de, ikke ulikt Frodo, Sam, Pippin og Merry, målbestemt fortsetter i den retningen som føles mest som fremover.  

– Det er noko vakkert med den smerta ein føler når regnet går sidelengs og vinden piskar deg i andletet som ein hissig slavedrivar frå antikkens Egypt. Dette vert vidare forsterka når ein veit at ein deler denne vakre smerta med andre, utan å måtte seia noko som helst. Ein kan snu seg rundt til dei andre og berre smila. Me veit alle kva det går i: Undertøyet er no gjennomvått, me har basseng i skoa våre, det er kaldt og kjøleg, men faen så gøy det er! Og me aner ikkje kvifor, men det er hysterisk morosamt, og heilt utruleg vakkert. Då vert det lett å traska vidare. Me er jo saman om dette, sier Sondre Johan Chesney Kvamme.

Sake faller i fossen
Å være på tur så langt fra resten av samfunnet er ikke uten risiko, så turguidene bærer på en tung satelitt-telefon og har med seg en førstehjelpspakke. Heldigvis er det ingen av oss som skader oss alvorlig. Vi slipper unna med en vrikket ankel, to spjærede bukser, et par knuste solbriller og noen skrubbsår. For følgets turhund Sake var det likevel ikke mange sekundene det stod om før det kune gått galt. På en av de første dagsetappene skulle vi forsere et smalt, men kraftig stryk. Hanna og hunden Sake utgjorde baktroppen og ventet til alle i gruppa hadde kommet seg trygt over elven før de prøvde å finne den beste måten å komme seg over det buldrende vannet selv. Sake spratt ut av Hannas armer i et forsøk på å forsere den lille fossen på oversiden. Kreftene fra den lille fossen tok tak i henne og sugde henne under og ned i gapet. Hanna sto tilfrosset igjen på kanten og så fortvilet etter Sake, men heldigvis gikk det bra.

– Jeg ble veldig glad da hun selv krabbet opp av vannet. Litt panikk var det jo, men heldigvis varte det ikke lenge. Etter denne hendelsen bestemte jeg meg for at hun skulle få lov å sove i senga for første gang når vi kom hjem fra tur, og der har hun sovet siden! sier Hanna.

DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020.
DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020. Foto: Sondre Johan Chesney Kvamme

Et unikt samhold
Kanskje var det non-stop-leken den første kvelden, kanskje var det kappløpet i fellesskap om å hver dag gjennomføre vasking og pakking raskere enn gårsdagen, eller de intense slagene med yatzy og kortspill på kveldene, men det ble til slutt skapt et unikt samhold i gjengen.

– Da jeg pakket sekken før turen, ante jeg ikke hva jeg måtte forberede meg på. Det eneste jeg visste, var at jeg skulle på tur med ni ukjente mennesker i ni dager, i et område jeg aldri hadde gått i før. Jeg var ikke forberedt på at jeg skulle få møte så mange knallfine folk og få oppleve så mye forskjellig terreng og vær. Jeg kan med hånden på hjertet si at det var den beste opplevelsen jeg hadde den sommeren, og at jeg har fått venner og minner for livet! sier turdeltaker Knut Nilsen.

Nesten ett år etter har gruppa fortsatt jevnlig kontakt, og planlegger flere turer sammen i fremtiden, når korona-pandemien er over. Lurer du på om du skal melde deg på en lignende tur, kan kanskje disse ordene fra deltaker Kjersti gjøre valget lettere:

­– Jeg hadde lenge drømt om å dra ut på en lengre vandretur i den norske fjellheimen, men på grunn av tilnærmet ingen erfaring med friluftsliv visste jeg aldri helt hvor jeg skulle starte. Så da jeg fikk invitasjonen til å bli med, tenkte jeg: Hvorfor ikke? De første 2–3 dagene var rimelig beinharde for kroppen, men herregud som jeg elsket å være på tur. Landskapet, roen, gruppa – alt sammen. I tillegg lærte jeg masse praktiske tips om for eksempel det å lese kart, hvordan holde klærne mine tørre, og hvilken type mat det er lurt å ta med seg. Erfaringene fra denne turen gjør at jeg føler meg trygg på å dra ut på langtur alene, og jeg vil virkelig anbefale andre unge som er nysgjerrige på friluftsliv til å dra på tur med DNT ung!

DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020.
DNT ung på turen SignaTUR gjennom Stølsheimen, sommeren 2020. Foto: Kjersti Sollund Hegsbro

Annonse