Bare vi - og to par ski

På vei ned til Høgabu.
På vei ned til Høgabu. Foto: Ragnhild Haukeland

Har du noen gang gått en tur så fin at du bare må skrive et reisebrev etterpå? Det har Ragnhild gjort.

Noen turer setter seg fast. De blir liggende i bakhodet i åresvis, ja, kanskje et helt liv. De ligger der og minner deg på hvor flott fjellet kan være, og pirrer deg til å dra ut igjen.

Ragnhild Haukeland har trolig hatt en slik tur. En tur som setter seg fast. Som kiler deg og får smilet frem.

Her er reisebrevet hun skrev til oss etter å ha vært på Høgabu turisthytte i Bergsdalen.

«Bare vi - og to par ski»

Himmelen var lys blå med hvite striper. Snøen glitret i millioner av vakre krystaller. To par ski var spent på og sekkene var kun fylt med det nødvendige, pluss sjokolade. Barna var godt fornøyde og uvitende plassert i barnehagen, mens vi to hadde kjørt halvannen time fra Bergen via Dale til Bergsdalen. Vi hadde stoppet på Lid og parkert bilen ved elven.

Nå gikk vi etter skiltet som viste Høgabu med røde bokstaver.

Vi startet turen på rundt 400 moh. Da vi sakte beveget oss flere høydemeter oppover, ble snøscootersporene litt etter litt fylt med kritthvit puddersnø. Først 1 cm - så 2 - så 3, og til slutt rundt 10 cm. snø. Perfekt!

Samtidig gikk landskapet over fra å være dekket med små busker og trær til å åpne seg mer opp. Likevel skjønte vi hvorfor Bergsdalen heter det den gjør, for dalen og området rundt er virkelig fylt med evinnelige knauser og runde berg. Hver gang vi kom til en ny topp og trodde at nå ville det flate ut, kom det fram nye berg. Så ulikt de flate viddene og skrå fjellsidene vi hadde gått før.

Etter hvert skjønte vi også at vi var de første skigåerne her denne dagen, noe som også resulterte i et lite feilspor. Men bortsett fra det, var det enkelt å følge de nakne kvistene som var godt plassert med jevne mellomrom.

Med Gråfjellet ruvende på venstre side og hvite berg og knauser på alle andre kanter, skimtet vi endelig en liten rød hytte nede i dalen ved et snødekt vann. Ragnhild Haukeland

Oppe i fjellsiden så vi plutselig tre hvite ryper som fløy rundt hverandre i en noe forskremt dans. De klukket noen underlige melodier mens de fløy bak et hvitkledd berg. De var de eneste levende skikkelsene vi så denne dagen, bortsett fra hverandre.

Stigningen var brattere enn vi hadde trodd, men den var virkelig verdt alt strevet. Etter å ha besteget mange topper og tatt et nøtte-sjoko-stopp, fikk vi endelig utsikt nedover en liten dal. Med Gråfjellet ruvende på venstre side og hvite berg og knauser på alle andre kanter, skimtet vi endelig en liten rød hytte nede i dalen ved et snødekt vann.  Da var det bare å sette utfor på silkeføret, og vi var nede ved hytten like etter. Høgabu – 900 moh.

Vi så fort at det ikke hadde vært noen her heller på en god stund siden hytteveggen og døren inn var dekket med en halvmeter snø. Heldigvis hang det en spade høyt oppe på veggen som vi skuflet vekk snøen med. Vel inne i hytten, etter å ha kikket oss nysgjerrig rundt i alle rom og kjøkkenskap, fant vi oss et bord med utsikt ut gjennom et rutete vindu. 

Utsikt gjennom vinduet fra Høgabu.
Utsikt gjennom vinduet fra Høgabu. Foto: Ragnhild Haukeland

Vi koste oss med god lunsj inne mens vi leste i hytteboka. Der fant vi også ut at forrige besøk var ni dager før oss, og at folk besøker denne hytten gjennom alle årstider.

Etterpå satt vi i solveggen utenfor med en kaffekopp i den ene handa og en rosinbolle i den andre. Solen brant i ansiktet og utsikten var like vakker. Hadde det ikke vært for barna som ventet i barnehagen, hadde vi vel sittet der enda. 

Nedfarten var like vakker som turen oppover, men innebar litt mer spenning. Jeg tok fellene av og med de nye fjellskiene mine gikk det fort nedover på nysnøen. Kriblende gøy!

Turen tilbake var en baklengs reprise av turen opp. Noen små knauser måtte vi opp, men ellers bar det ned-ned-ned, med skiene i en omvendt V. Reprisen innebar også et gjensyn med en enslig, hvit rype som vinket farvel på den lyseblå himmelen.

Vel nede var vi godt fornøyde med å ha brukt 4 timer (med pauser!) på turen som ut.no hevder tar 3 timer én vei på ski. 

Lid–Høgabu–Lid: en vakker fjellreise som anbefales på det sterkeste!

Og for dem som lurer på det - vi rakk barnehagen også!

Hilsen Ragnhild Haukeland

Se flere bilder fra turen til Ragnhild.

Annonse