Naturen gjør oss friskere

Forskere mener naturen kan lære oss strategier for å tåle belastninger i livet. Når vi møter stress og livskriser, kan vi bruke naturen som buffer som tar av for de verste støtene, skriver Dragland i «Slik påvirker naturen oss». Foto: André Marton Pedersen

Å være i naturen har en rekke positive følger viser forskning. Vi blir friskere, sterkere. Naturen hjelper oss å tåle mer.

De aller fleste som oppholder seg mye i naturen, føler at det gjør godt. Nå finnes det ny forskning som beviser at naturen har en positiv innvirkning på oss.

– Jeg har tenkt som andre, at det å gå på tur er bra og gjør godt. Jeg visste ikke at det hadde så stor effekt – at det hadde så mange positive virkninger på den mentale delen, forteller forskningsjournalist Åse Dragland. Hun har skrevet boken «Slik påvirker naturen oss».

Det var Flux Forlag som tok kontakt med henne og spurte om hun kunne tenke seg å skrive om virkningen dyr og natur har på oss mennesker.

– Det er gjort mye forskning på området, blant annet på barn som opplever stressende situasjoner som mobbing, flytting og skilsmisse. De bruker naturen som buffer. Naturen reduserer stress, angst og frykt, sier Dragland.

Barn med ADHD klarer å konsentrere seg bedre etter å ha lekt ute i naturen. Åse Dragland, forskningsjournalist

Stillhet i naturen: Stillhet ser ut til å gi økt læring. Det hevdes blant annet at folk klarer å konsentrere seg bedre etter å ha tilbrakt tid i naturen. Forskningsresultatene viser at når vi må opprettholde oppmerksomheten over tid og den blir overbelastet, svekkes gjennomføringsevnen vår, og vi blir mentalt trette. Forskere mener at vi kan gjenopprette oppmerksomheten ved å bytte til en annen type oppgave som vi bruker andre deler av hjernen for å løse. Eller vi kan oppsøke naturen. Natur-omgivelser hjelper oss å få distanse til rutine-aktiviteter og tanker.

Nyt turen underveis, ta pauser, legg deg i gresset, la tankene vandre. Foto: Jacques Holst

Utsikt til natur

Hjernen har et senter for grubling. Det viser seg at grublingen øker for dem som bor i byer, mens den roer seg ned når folk oppholder seg i naturen.

– I Japan har de funnet ut at furu- og eikeskog avgir oljer som vi puster inn. Disse oljene har effekt både mot virus, bakterier og kreft, sier Dragland.

Men det er ikke bare det å oppholde seg i natur som gir helsebringende virkning. Utsikt til grønne områder har også positiv effekt.

– Pasienter som hadde utsikt til grønne arealer da de var innlagt på sykehus, hadde færre komplikasjoner, brukte mindre smertestillende og ble utskrevet tidligere enn tilsvarende pasienter uten slik utsikt, forteller Dragland. Hun fant også forskning som viste at det samme gjaldt i fengsel.

– De innsatte som kunne se ut på områder med planter og fugler, oppsøkte helsetjenesten sjeldnere enn dem som ikke hadde dette utsynet.

Naturen har terapeutisk virkning: Vitenskapen kan nå bekrefte at opphold i naturen har terapeutisk virkning. Nevrologer ser på hvordan hjernen vår responderer på ulike omgivelser. Bærbare EEG-apparater kan måle hjernebølger. Det som før virket både mytisk og guddommelig – som at «fjelluft gir god helse», eller at en båtreise skulle kurere mentale problemer, begynner nå å bli kvantifisert. En rekke studier viser det samme: Naturen virker terapeutisk på oss og gir en rekke helsemessige fordeler.

Å sitte sammen med gode venner rundt et sent sommerbål er herlig. Telttur på Kuskjæret ved Bjørnafjorden i Os kommune. Foto: André Marton Pedersen

Blodtrykket går ned

Dragland forteller at helseaspektet ved natur ikke har vært særlig godt kjent før.

– Forskning viser at bare ved å være 20 minutter i en park, går både pulsen og blodtrykket ned. Skotske leger har begynt å skrive ut naturopplevelser på resept.

Det er et paradoks at det snakkes om fortetting i store byer, og stadig flere grønne lunger forsvinner, når vi vet hvor viktig naturen er for oss.

– Det er utrolig viktig at byplanleggere og arkitekter er oppmerksom på dette. En tysk psykiater viser i en forskningsrapport at byfolk har høyere nivåer av angst og stemningsforstyrrelser sammenlignet med mennesker som bor mer landlig. Risikoen for schizofreni er også mye større for dem som vokser opp i byer i forhold til dem som får oppveksten sin på landet, sier Dragland.

Fysisk aktivitet er det som har størst effekt på vår totale helsetilstand, og om man kombinerer aktiviteten med naturopplevelser, blir effekten enda bedre. Åse Dragland, forskningsjournalist

Lavere blodtrykk: Finske forskere (Tyrväinen m.fl., 2014) har funnet at det ikke trengs mer enn cirka 20 minutters vandring i parken før stressnivået reduseres. Til og med passiv og begrenset kontakt med naturen gir utslag i lavere blodtrykk og demper angst. Jo oftere og jo lenger vi er i naturen, dess sjeldnere rammes vi av stresslidelser.

Utsikt mot Botnavatnet, Ottanosa, Engelifjell i Fusa. Foto: Simen Soltvedt

Naturen hjelper oss å tåle mer

Mange opplever følelsen av å være del av noe større når de ferdes i naturen. For noen handler det om mestring, for andre kan det være opplevelsen av mening og sammenheng.

Forskere mener naturen og naturbaserte aktiviteter kan lære oss strategier for å tåle belastninger i livet. Når vi møter stress og livskriser, kan vi bruke naturen som buffer som tar av for de verste støtene, skriver Dragland i boken.

– Naturen synes å kunne gi oss noe av det som trengs for å fungere som hele mennesker. Mening, sammenheng og følelse av kontroll viser seg også å være viktige brikker i psykiatrisk arbeid med rehabilitering og for å få folk tilbake til et normalt liv, fortsetter hun.

Nå er det ikke bare turer på fjellet eller i skog og mark som har positiv effekt.

– Det ligger mye terapi i hagearbeid. Der kan man være aktiv eller bare være til stede. Planter og vekster gir følelser og estetiske opplevelser som igjen er knyttet til mening og gode minner. Man kan dyrke og skape noe vakkert, og man er i nær dialog med selve livet gjennom å så og høste, se ting spire, gro og forfalle.

Det meste av forskningen som er gjort på hvordan naturen påvirker oss, er internasjonal, men de siste årene er det blitt større forståelse for at den psykiske effekten av å være i det grønne er vel så viktig som den fysiske – også her hjemme.

Forfatteren kjenner selv behov for å komme seg ut og bort fra byens gater.

– Hvis det går mer enn et par dager uten at jeg ferdes i naturen, så må jeg ut på tur, smiler Åse Dragland.

Hjernen endrer seg i naturen, forteller forskningsjournalist Åse Dragland. Foto: Ågot Caroline Nilssen

Fakta om forskning på naturen: Last child in the wood var den første boka som viste at direkte kontakt med naturen er viktig for en sunn barndom med fysisk, følelsesmessig og åndelig utvikling. Begrepet «Nature-Deficit Disorder» er i dag kjent og tatt i bruk av både psykologer og miljøforkjempere. Forfatteren Richard Louvs funn viser at mangel på natur i nærheten av hjemmet gjorde barn dårligere rustet for å takle stress. De som var lite ute i naturen, så ut til å være mer sårbare for angst og depresjon.

Tekst: Ågot Caroline Nilssen