Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU)

Didrik er med på Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU). Han liker å tenne bål og viser hvordan det skal gjøres.
Didrik er med på Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU). Han liker å tenne bål og viser hvordan det skal gjøres. Foto: André Marton Pedersen

Hver andre onsdag i måneden treffes gruppen Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU).

Bålbrenner Didrik

– Er det noen som vil tenne bålet? spør turleder Arve Løvenholdt. Rundt ham ved Tennebekktjørna står et tyvetalls deltagere i gruppen Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU).

– Jeg vil tenne bålet! roper Didrik og smiler bredt. – Jeg har gått to år på friluftslinje, så dette kan jeg!

Han tenner en fyrstikk, men den slukner før neveren er tent.

– Prøv en gang til, sier Arve.

Et forsøk til, fyrstikken slukner.

To, tre, fire forsøk. Først syvende gang lykkes Didrik.

– Kjempebra! skryter Arve, og applausen runger mellom benkene rundt bålplassen. Nå skal det grilles pølser!

Turleder Arve Løvenholdt har vært turleder i nesten to år i gruppen Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede. Med seg på laget har han turlederne Tove Iren Vindenes og Marit Heitkøtter Lien. Sammen brenner de for å gi andre opplevelser de selv tar for gitt.

– Grunntanken med dette tilbudet er å legge til rette for at flere grupper får oppleve det som for oss andre er en selvfølge. Natur, friluftsliv, det å komme seg ut og å oppleve fellesskap er noe mange av oss tar som en selvfølge. Det har våre deltagere like mye rett til å få oppleve som oss andre, sier Arve.

Hvor langt unna er egentlig 20 meter?

– Kan alle stille seg opp på en rekke på denne linjen? spør turleder Tove Iren Vindenes og peker på en linje tegnet inn i sandstranden på idylliske Tennebekk.

– Jeg har nå målt opp 20 meter i den retningen. Kan dere alle gjette hvor langt unna det er? Skritt opp selv og plasser dere der dere tror 20-metersmerket er. Hvem kommer nærmest? spør Tove Iren.

Deltagerne skritter opp og går dit de tror det er 20 meter fra linjen i sanden. Noen har gått over dobbelt så langt unna som andre. Til slutt kåres en vinner.

– Du er nærmest! Gratulerer! roper Tove Iren.

Stor applaus og flere vil prøve én gang til, men denne gang kun 10 meter.

Arve og de andre lederne stortrives som turledere for FTU.

– Se hvordan vi har det. Dette gir mening! Jeg ser gleden hos hver enkelt deltager.

Trubadur Fredrik Elholm inviterer til allsang og bålkos.
Trubadur Fredrik Elholm inviterer til allsang og bålkos. Foto: André Marton Pedersen

Allsang på Tennebekk

Litt senere dukker en mann med kassegitar opp. Det er trubaduren Fredrik Elholm som er kommet for å spille gitar og synge ved leirbålet. Han slår tonen an med «Neste sommer» av DeLillos. Noen synger med av full hals, andre bare lytter.

– Mange er språkløse, men du kan se gleden når du hører på musikk sånn som i dag, sier Arve.

En felles arena

FTU er et tilbud som er åpent for alle som vil komme, men det er særlig tilrettelagt for utviklingshemmede, deres familie, venner og støtteapparat. Gjennom aktiviteter som er tilrettelagt for alle funksjonsnivåer er målet å skape en felles arena for å ha det gøy sammen. Deltagerne har med sine egne ledsagere som hjelper til og kjenner utfordringene deres.

– Noen ønsker å sitte helt i ro, mens andre vil gå en tur. Vi legger opp til mestring for alle, sier Arve.

De treffes hver andre onsdag i måneden, og ofte er det nettopp i Tennebekk de holder til. Deltager Kristian er med for første gang.

– Det er koselig å være her, for jeg kan alle sangene. Fredrik er dyktig til å spille gitar og synge, sier Kristian.

Han synger høyt når Fredrik spiller Brann-sangen, men det er Jahn Teigen som har laget favorittlåten. – «Min første kjærlighet» er yndlingssangen min, sier Kristian.

Torunn er en av de andre deltagerne, og hun skaper latter og trivsel i gruppen med sitt gode humør og sine mange vitser.

– Har du hørt om kråken som skulle bygge rede? Da kom det en annen kråke forbi og sa: – Da må du ikke gå til NAV, for de har’kje rede på nåkken ting ..! Hahaha!» ler Torunn hjertelig.

Hun har vært med i FTU-gruppen siden i våres, og trives veldig godt.

– Jeg liker å tulle med turlederne, sier hun og spør de andre:

– Vet du kor gammel eg e´? 28! Rundt ørene!

Igjen triller latteren løst, og stemningen rundt bålet med sang, grilling og solnedgang er magisk.

Etter to timer er onsdagstreffet over. Torunn, Kristian, Didrik og de andre deltagerne tar farvel.

– Vi ventet med å tenne bålet til Didrik kom. Det var ikke min idé, men det var en god idé. Det er viktig at vi møter dem der de faktisk er. Det tror jeg vi klarer med dette tilbudet, avslutter Arne.

​​​​​​​DNT tilrettelagt jobber for å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for personer med funksjonsnedsettelser. Vi arrangerer turer og aktiviteter som er særlig tilrettelagt basert på ulike behov. Vi informerer om andre tilgjengelige turer og aktiviteter vi arrangerer eller som man kan gjennomføre på egenhånd. Vi jobber også for at flere av våre hytter skal være mer tilgjengelige. 
Latteren sitter løst når Torunn sørger for godt stemning rundt bålet.
Latteren sitter løst når Torunn sørger for godt stemning rundt bålet. Foto: André Marton Pedersen

Følg siden "DNT tilrettelagt i Bergen og Hordaland Turlag" og få fortløpende informasjon om vårt tilrettelagte tilbud. Kontakt prosjektansvarlig Sigrid Kvåle Myksvoll dersom du har spørsmål til DNT tilrettelagt i Bergen og Hordaland Turlag. 

Takk til Bergen kommune, Vestland Fylkeskommune og Miljødirektoratet for økonomisk støtte som gjør vår satsing på DNT tilrettelagt mulig. 

Se bildekavalkade fra onsdagstreff med gruppen Friluftsliv tilrettelagt for utviklingshemmede (FTU).

Annonse